Skarp student  

Oppgaven til studentene lød slik: - «Beskriv hvordan man kan fastsette høyden på en skyskraper ved hjelp av et barometer.»

En av studentene svarte: «Man kan binde et barometer til en snor og heise barometret fra toppen av taket ned til bakken. Høyden av skyskraperen er lik lenden av snora pluss høyden på barometret.»

Dette meget originale svaret fikk sensor til å hevde at studenten hadde strøket på eksamen, men studenten protesterte og fastholdt at svaret var absolutt korrekt. Universitetet utnevnte en egen eksamenskommisjon som skulle avgjøre saken. Kommisjonen måtte medgi at svaret var korrekt, men at det ikke avgjorde om studenten hadde kunnskaper i fysikk. De besluttet derfor å gi studenten seks minutter til en muntlig utredning hvor han skulle vise sine generelle fysikkunnskaper. I fem minutter satt studenten stille og tenkte. Sensor minnet ham om at tiden var ved å renne ut. Studenten svarte at han hadde flere meget relevante svar, men at han vanskelig kunne velge et av dem. Etter å ha blitt anbefalt å skynde seg, foreslo studenten følgende:

• Man kan bringe et barometer opp på taket av skyskraperen og slippe det ut for kanten, for så å måle tiden det tar før barometret treffer bakken. Høyden av bygningen kan deretter regnes ut etter formelen: H = 0.5g x t2. Det betyr imidlertid slutten for barometeret.
• Hvis det er solskinn, kan man måle høyden av barometeret, og så sette det på enden for deretter å måle lengden av den skyggen det lager. Deretter kan man måle lengden på skyskraperens skygge, det er en enkel sak ved proporsjonsregning.
• Vil man være riktig sofistikert kan man feste en kort hyssing til barometeret og svinge det som en pendel, først ved bakken og deretter på toppen av skyskraperen. Høyden av skyskraperen kan da beregnes etter forskjellen i gravitasjon etter prinsippet T=2pi2 (1/2g).
• Hvis skyskraperen har en utvendig trapp, vil det være enkelt å gå opp trappen og måle høyden i «barometerlengder» for senere å legge dem sammen.
• Hvis man ønsker å være riktig ortodoks, kan man også bruke barometeret til å måle lufttrykket på taket av skyskraperen og deretter på bakken, for så å gjøre om differensen i millibar til meter for å finne høyden på skyskraperen.

Studenten forklarte videre: «Men siden studentene er anmodet om å tenke selvstendig og finne utradisjonelle metoder som kan bringe den vitenskapelige tenking videre, ville den utvilsomt beste metoden være å banke på vaktmesterens dør og si at han skulle få et flott, nytt barometer hvis han ville fortelle hvor høy skyskraperen er.»

Studenten bestod eksamen. Han het Niels Bohr; den eneste danske som har vunnet Nobelprisen i fysikk.

Råkjøreren og politibetjenten  

En politibetjent vinket en bilfører inn til siden etter at han har kjørt for fort, og følgende samtale fant sted.

Turen til Frognerseteren koster 150 kroner  

En mann løper mot drosjeholdeplassen på Majorstuen i Oslo i et aldeles forferdelig regnvær. Det står en ledig drosje, og mannen hiver seg inn.
- Hvor vil du? spør drosjesjåføren med en sur mine.
- Jeg skal til Frognerseteren.

Sjåføren setter drosjen i gir og kjører av gårde. Underveis finner mannen plutselig ut at han har mistet lommeboken i hastverket. Han leter febrilsk i lommene og finner til slutt en hundrings.

- Sjåfør, jeg har mistet lommeboken, men fant 100 kroner i lommen min. Kunne du være så snill og kjøre meg helt frem for 100 kroner siden været er så forferdelig?
- Nei, sier mannen. Turen til Frogneseteren koster 150 kroner.
- Men vær så snill da. Jeg skal i et møte om 5 minutter og det regner så grusomt. Jeg lover dessuten å sende deg resterende beløp i morgen.
- Nei, sier mannen. Turen til Frogneseteren koster 130 kroner.
- Neivel, svarer mannen. Da får du kjøre meg så langt som 100 kroner rekker da, så får jeg gå resten.
Mannen går ut av drosjen når hundrelappen er kjørt opp og løper av gårde.

En uke senere kommer mannen igjen til drosjeholdeplassen. Denne gangen står det åtte drosjer og venter på tur, og i den bakerste bilen sitter hans gode venn fra forrige uke.

Mannen går bort til den første drosjen og spør hvor mye det koster til Frognerseteren?

- 150 kroner, svarer drosjesjåføren
- Her har du 300 kroner, sier mannen, 150 for turen og 150 hvis vi kan kose oss litt i et skogholt underveis.

Drosjesjåføren blir rød i ansiktet og smeller rasende igjen døren mens han skriker:

- Kom deg vekk ditt svin!
- Mannen går så bort til den andre drosjen i køen og spør:

- Hva koster en tur til Frognerseteren?
- 150 kroner, er svaret.
- Her har du 300 kroner, sier mannen. 150 for turen og 150 hvis vi kan kose oss litt i et skogholt underveis.

Drosjesjåføren blir rasende og brøler:

- Se og ha deg vekk! Jeg ville ikke kjørt deg om du hadde tilbudt meg tusenlapper.

Han går til hver drosje i køen og stiller det samme spørsmålet, og alle blir rasende og sender han vekk. Når han kommer til siste drosjen, mannen fra forrige uke, spør han:

- Hvor mye koster det til Frognerseteren.
- Det vet du godt, svarer mannen. Det koster 150 kroner.
- Fint, sier mannen.
Her har du 300 kroner. 150 for turen, og 150 kroner hvis du vinker med sedlene og gliser til kollegene dine når vi kjører forbi.

Julenissen sett fra en ingeniørs perspektiv  

1. Populasjons-aspektet
Det er ca. 2 milliarder barn (personer under 18 år) på jorden. Men siden Julenissen ikke besøker barn av muslimer, jøder hinduer og buddhister, reduseres arbeidsmengden til Julenissen på natten før julaften til 15% av totale antall barn. (Det tilsier 378 millioner barn: 3,5 barn/hjem) 108 millioner hjem med barn som Julenissen må besøke. Dette forutsetter at det i det minste er ett snilt barn pr. hjem.

2. Tids-aspektet
Julenissen har omtrent 31 timer med arbeidstid til rådighet. Dette skyldes ulike tidssoner og jordens rotasjon. Forutsetningen er at Julenissen jobber seg fra øst til vest, noe som er logisk. Det utgjør 967,7 besøk pr. sekund. Julenissen har altså for hvert kristne hjem med minst ett snilt barn, ca ett tusendels sekund til rådighet. På dette tusendels-sekundet skal han parkere sleden, hoppe ut av den og ned gjennom pipa, fylle eventuelle strømper, legge julegavene under juletreet, spise det som eventuelt er satt fram til ham, komme seg opp pipa, opp i sleden og komme seg til neste hustak. Hvis en forutsetter at alle husene som skal besøkes er jevnt fordelt utover jorden (hvilket selvfølgelig er usant, men som vi aksepterer for våre videre kalkulasjoner), snakker vi nå om en distanse mellom hvert hus på 1,25 km, hvilket utgjør en distanse på 121,5 millioner km som skal tilbakelegges. Her er ikke dobesøk og hvilepauser medregnet. Kort sagt må Julenissens slede bevege seg med en fart på 1046 km i sekundet --- 3000 ganger lydens hastighet. Til sammenlikning: Den raskeste innretningen mennesket har laget, Ulyssess-romsonden, beveget seg med en fart på 44 km pr. sek. En tradisjonell reinsdyrslede kan kjøre, i beste fall, 25 km pr. time, som tilsvarer 0,007 km/sek.

3. Vekt-aspektet
Sledens vekt er også et interessant aspekt. Hvis en forutseetter at hvert barn får kun en gave på størrelse med en mediumstor Legoeske (0,9 kg), blir sledens vekt på ca 500 000 tonn. Sledens egenvekt og Julenissens vekt er ikke medregnet. Til lands kan et gjennomsnittlig, normalt reinsdyr trekke ca. 136 kg. Flygende reinsdyr unngår friksjonen mot bakken, som gjør jobben lettere. Selv om en forutsetter at flygende reinsdyr kan trekke 10 ganger mer enn de vanlige reinsdyra, kan ikke jobben gjøres med 8 eller 10 flygende reinsdyr. Julenissen ville trenge 360 000 reinsdyr. Antallet reinsdyr øker vekten på den flygende ekvipasjen med 54 000 tonn, ikke medregnet sleden eller Julenissen. Dette tilsvarer ca. 7 ganger vekten til "Queen Elisabeth" (båten, ikke monarken).

4. Luftmotstand-aspektet
600 000 tonn som flyr i over 1000 km i sekundet lager en enorm luftmotstand. Luftmotstanden ville lage en enorm friksjonsvarme som ville varme opp reinsdyrene på samme måte som et romskip som kommer fra verdensrommet til jordens atmosfære. De to fremste reinsdyra ville måtte absorbere 14,3 billiarder (14 300 000 000 000) joule av energi pr. sekund hver. De ville derfor flamme opp nesten umiddelbart som lysende døvbringende sonar-bomber. Hele reinsdyr-ekvipasjen ville fordampe i løpet av 4,26 tusendels sekund, eller akkurat når Julenissen og ekvipasjen nådde det femte huset på sin rundreise natten før julaften.

5. G-kraft-aspektet
Julenissen ville bli utsatt for enorme akselererende krefter. Ved første start måtte han akselerere fra 0 km. pr. time til 650 meter pr. sekund på 0,001 sekund. Han ville da bli utsatt for 17 500 G (jagerflygere besvimer ved 6-9 G.) Hvis en er beskjeden og estimerer Julenissens vekt til 100 kg, ville han ved denne akselerasjonen bli presset tilbake i sleden med en kraft på 195 tonn. Medisinsk ekspertise uttaler at da ville alle Julenissens organer og skjellett bli knust, og Julenissen ville bli redusert til en blodig geléliknende klump.